Legens kone

Legen er død. Nå vil datteren hans hevne seg …

«Jeg kommer alltid til å beskytte deg», hvisket mamma i øret mitt hver kveld før hun kysset meg god natt. Og hver gang vi våget å forlate den forblåste kystbyen vår, klemte hun hånden min så hardt at knokene hennes ble hvite og ansiktet fortrakk seg og ble blekt. Før har jeg aldri forstått hvorfor. Det gjør jeg imidlertid nå.

Jeg hørte hviskingen og ryktene da jeg vokste opp. Mamma forsøkte å skjule sannheten fra meg, men hun lyktes ikke. Jeg vet nøyaktig hva det var som skjedde for 18 år siden. Jeg vet at jeg er den drepte legens datter.

Alt kunne ha vært annerledes hvis legens kone ikke hadde ødelagt mammas og mitt liv. Vi kunne ha vært en ordentlig familie og bodd i et stort hus med en helt utrolig havutsikt. I stedet fikk jeg aldri bli kjent med pappa. Mamma er bare en skygge av seg selv, hele tiden på vakt...

Når jeg ser meg selv i speilet, det blonde håret og de blå øynene mine, vet jeg at jeg ligner på pappa. Og nå er det opp til meg å rette opp i fortidens feil. Det sies at legens kone både er utspekulert og klok. At hun slipper unna med drap. Men hun har aldri møtt meg …